Fjernvarme er løsningen

Publisert 10. juni 2024

Vi kunne frigjort enorme mengder elektrisk kraft til utvikling av grønn industri og framtidens arbeidsplasser, hadde vi satset mer på fjernvarme. Så hvorfor gjør vi ikke det?

– Der borte er teknisk rom, sier Gunnar Hernborg, prosjektdirektør hos GC Rieber Eiendom.

Han peker mot en ståldør i det store garasjeanlegget i næringsbygget Skipet i Solheimsviken i Bergen.

En kode tastes, og døren åpner seg. I rommet finnes noe av hemmeligheten bak et av Bergens grønneste næringsbygg.

SKIPET: Bygget i massivtre og bruk av blant annet fjernvarme, gjør bygget til et av de grønneste næringsbyggene i Bergen.

Varmt vann i rør

Rør i alle størrelser snor seg langs veggene, og et stort teknisk anlegg summer lavt i bakgrunnen. Dette er hjertet i byggets energiforsyning – fjernvarmesystemet som sørger for oppvarming og varmtvann til alle kontorene i bygget.

– Fjernvarme er en utrolig effektiv og miljøvennlig måte å varme opp bygg på, forklarer Håkon Hammer Eikefet, områdeansvarlig i tidligfase i Eviny Termo, som er med på rundturen i bygget.

– Istedenfor at hvert kontor og etasje har sin egen varmekilde, som for eksempel en panelovn eller annen varmekilde, får de varme levert fra et sentralt anlegg gjennom et nettverk av isolerte rør.

VARME I RØR: Håkon Hammer Eikefet og Gunnar Hernborg er fornøyd med at en fersk miljødeklarasjon viser at fjernvarme er mer miljøvennlig enn strøm til oppvarming. Foto: Schibsted Partnerstudio

Rett under beina våre

Fjernvarme er svært anvendelig, også til andre formål.

– Blant annet til is- og snøsmelting og varmeanlegg på idrettsarenaer, sier Eikefet og utdyper:

– Vi har allerede et vellykket referanseprosjekt med snøsmelting i Nordnesbakken, og nylig ble det lagt fjernvarme på Brann Stadion i forbindelse med oppgradering av gressmatten.

– Det beste av alt er at løsningen ligger rett under beina våre – klar til bruk i rørene under bakken.

Foto: Arbeid i fjernvarmekum

Enormt potensial

Fjernvarmenettet i Bergen forsynes hovedsakelig av spillvarme fra avfallsforbrenning på BIR sitt anlegg i Rådalen.

Eviny Termo har bygget over 200 kilometer med fjernvarmerør fra Rådalen til Flesland, Bergen sentrum og nordover. De utnytter overskuddsenergi fra avfallsforbrenning til oppvarming og tappevann for en rekke bygg, blant annet Skipet.

Gjenvunnet varme fra forbrenning regnes som CO2-nøytral og kalles sirkulær energi.

– Potensialet for fjernvarme er enormt, sier Eikefet engasjert.

– Avfall må uansett håndteres, energien utnyttes dermed til oppvarming istedenfor å gå til spille. Vår ferske miljødeklarasjon (EPD) viser at fjernvarmen vår er Norges mest miljøvennlige.

Dette er Norges mest miljøvennlige fjernvarme

Håkon Hammer Eikefet har ledet arbeidet i Eviny Termo med en miljødeklarasjon (EPD) for fjernvarmen i Bergen. Den viser at fjernvarmen har et klimaavtrykk på kun 2,55 gram CO2-ekvivalenter per leverte kWh. Strøm til sammenligning, ligger på 19 gram CO2-ekvivalenter, ifølge NVE. Dette dokumenterer at fjernvarme er en svært klimavennlig oppvarmingsløsning sammenlignet med alternativer som direkte elektrisk oppvarming og fossile energikilder. EPD-en gir et solid faktagrunnlag for å kommunisere miljøfordelene ved fjernvarme.

Les hele miljødeklarasjonen her (åpnes i nytt vindu)

Avlaster strømnettet

I dag utgjør fjernvarme 7,9 TWh på landsbasis, men det teoretiske potensialet er 50 TWh. Strøm og fjernvarme måles i kWh. En terawattime (TWh) blir da en milliard kilowattimer strøm. Det er hva Drammen med sine rundt 100.000 innbyggere bruker i løpet av ett år.

I Norge står strøm for nesten tre fjerdedeler av energibruken til oppvarming, ifølge Statistisk sentralbyrå. Hvis vi klarer å overføre mer av denne oppvarmingen til fjernvarme, vil vi frigjøre store mengder elektrisk kraft til andre formål.

– Det unike med fjernvarme er at den avlaster strømnettet. For hver enhet fjernvarme vi bruker, frigjør det kapasitet i nettet. Dette gjør fjernvarme til en svært effektiv løsning for å sikre nok strøm til industri og næringsutvikling, sier Eikefet.

Ved å doble kapasiteten til fjernvarmenettet i Norge, kan vi legge til rette for ny industri tilsvarende hele 30 industriparker – uten å måtte øke strømkapasiteten, viser beregninger. Det blir viktig for fremtidens arbeidsplasser.

Dårlige rammebetingelser

GC Rieber Eiendom (åpnes i nytt vindu) er en ledende aktør innen eiendomsutvikling, drift og forvaltning sentralt i Bergen. Til sammen har de bygget og forvalter rundt 180.000 kvadratmeter utleieareal og har for lengst sett den store fordelen med fjernvarme.

– Det var et naturlig valg å satse på fjernvarme da vi utviklet Skipet. Det gir en stabil og forutsigbar energiforsyning, samtidig som det er gunstig med tanke på miljøet og de ambisiøse klimamålene vi har satt oss, sier Hernborg.

Men det finnes et stort hinder for bruk av fjernvarme. Dagens energimerkeordning og grønne huslån favoriserer ikke fjernvarme, til tross for at det er en miljøvennlig oppvarmingsløsning basert på overskuddsvarme.

– Fordi energikarakteren kun tar hensyn til mengden energi tilført og ikke energikildenes egenskaper, får ikke fjernvarme uttelling for sine grønne kvaliteter, forklarer Hernborg.

Blir for dyrt

I praksis betyr dette at nybygg med fjernvarme må ha ekstra god isolasjon, svært energieffektiv ventilasjon, LED-belysning og minimal kjøling for å oppnå energiklasse A eller B som kvalifiserer for gunstige grønne lån. Disse merkostnadene fører til at mange næringsbygg velger bort fjernvarme til fordel for varmepumper.

Statistikk fra Enova viser at 40 prosent av norske boliger har energiklasse D, mens bare 11 prosent har energiklasse A.

– Det er derfor et betydelig potensial for å øke energieffektiviteten i bygningsmassen og riktig energibruk samlet sett, men da må rammebetingelsene for fjernvarme bli mer gunstige.

MÅ SATSE NÅ: – Politikere og offentlige aktører må ta et større ansvar for å legge til rette for økt bruk av fjernvarme, er oppfordringen fra Håkon Hammer Eikefet fra Eviny Termo og Gunnar fra GC Rieber Eiendom: Foto: Schibsted Partnerstudio

Se til Danmark og Sverige

For å ta ut det enorme potensialet i fjernvarme, må vi følge i fotsporene til våre naboland Sverige og Danmark der fjernvarme står for 50-60 prosent av oppvarmingen mot våre 15 prosent, understreker Eikefet.

– Hva må gjøres for å få fart på utbygging og satsing på fjernvarme?

– Mange bygg ligger allerede tett på fjernvarmenettet. Med målrettede støtteordninger for å konvertere disse fra elektrisk til vannbåren oppvarming, kan vi raskt redusere strømforbruket. I Byggteknisk forskrift må det stilles strengere krav til energifleksible oppvarmingsløsninger i nye bygg.

Energimerkeordningen for bygg bør også endres.

– I dag favoriseres bruk av strøm. Ved å gi uttelling for lavverdig termisk energi som fjernvarme fra lokale kilder, vil vi få et sterkere insentiv til å utnytte fjernvarme, sier Eikefet.

– Her bør politikere og offentlige aktører ta et større ansvar for å legge til rette for økt bruk av fjernvarme.

Du er kanskje også interessert i:

Se alle nyhetsartikler